Pelle-gruppa
Sverre og fem andre gutter fra Ullevål Hageby laget og distribuerte illegale aviser. Da de våren 1944 ble spurt om de ville bli med i Pelle-gruppa, og gå til aktiv kamp mot okkupasjonsmakten, sa de ja. De hadde lenge ønsket å engasjere seg enda sterkere i motstandskampen.
Pelle-gruppa hadde blitt dannet av Ragnar Sollie, med dekknavnet «Pelle», samme vår. Den var tilknyttet kommunistene, og Sollie var medlem av NKP. De som sluttet seg til gruppen, kom derimot fra ulike miljøer og hadde ulikt politisk ståsted. Guttene fra Ullevål Hageby var ikke kommunister. Medlemmene av gruppen var samlet bak ønsket om å kjempe en aktiv kamp med livet som innsats mot den felles fienden, nazismen. Med Reidar Formoe som leder dannet de seks Hageby-guttene en egen undergruppe.
Våren og sommeren 1944 stjal Pelle-gruppa nesten to tonn dynamitt fra et bygningslager ved Hønefoss. Den ble fraktet til Sollihøgda og gjemt der. Derfra ble det guttene fra Ullevål Hagebys ansvar å få fraktet sprengstoffet til Oslo. Sverre syklet med dynamitt i sekken, men da det gikk alt for smått, fikk de tak i en lastebil. Med dynamitten skjult i papirsekker, med poteter på toppen, klarte lastebilen å komme seg forbi de tyske vaktpostene.
Dynamitten ble fordelt til fem verkstedarbeidere på Nyland og Akers mekaniske verksted, som hver dag smuglet den inn i matbokser, verktøykasser og lommer – forbi den strenge bevoktningen. De lagret sprengstoffet i en tørrdokk til det skulle tas i bruk. Deretter festet de sprengladningene på innsiden av skipsskrogene.
Seks store skip ble sterkt skadet og senket i den kraftige eksplosjonen 23. november 1944. Skipene skulle frakte tyske soldater fra Norge til Tyskland, der de skulle settes inn i de avgjørende sluttkampene. Det var den største skipssabotasjen i Norge under krigen.
Sverre deltok også i en sprengningsaksjon mot Foss slipeskivefabrikk i Fetsund 4. august 1944. Sprengladningen gikk av for tidlig, og lederen for aksjonen ble drept. Sverre ble begravet i bygningsrester og hardt skadet.
Pelle-gruppa utførte rundt 20 større og mindre aksjoner mot industri, jernbane og skipstrafikk. De var en av de mest effektive og vellykkede motstandsgruppene i Østlandsområdet høsten 1944.
Etter en razzia der Ullevål Hageby-gruppen ble rullet opp, måtte Sverre og Reidar gå i dekning og flykte til Sverige. Da freden kom, hadde Sverre reist videre til Storbritannia, der han hadde blitt innrullert i flyvåpenet og ventet på å starte flygeropplæring.
Mange av Pelle-gruppas medlemmer ble arrestert av Gestapo, inkludert lederen Ragnar Sollie.
Sollie og fire andre ble dømt til døden, men ble ikke henrettet sammen med de øvrige, til tross for at navnene sto oppført i avismeldingene om henrettelse. De klarte å rømme fra Akershus fengsel, men ble tatt. I maidagene ble de løslatt og kunne vende tilbake til familiene, som hadde trodd de var døde.
14 av Pelle-gruppas medlemmer mistet livet. Ni av dem ble henrettet på Akershus i februar og mars 1945. Tre av disse var fra Ullevål Hageby. Av de seks guttene hadde bare halvparten overlevd.
Etter krigen ble de som hadde kjempet i kommunistiske motstandsgrupper på lik linje med Milorg og andre grupper i Hjemmefronten, ikke tildelt medaljer. Dette var en avgjørelse tatt av representanter fra Hjemmefrontens ledelse. Historien om de kommunistiske gruppenes motstandsinnsats ble de første tiårene etter krigen i liten grad beskrevet.
I bokverket Norge i krig (1984–88) ble kommunistenes innsats bredt dekket, og i dag er denne delen av norsk motstandshistorie godt dokumentert.
I 2013 ble Pelle-gruppas innsats hedret av Samlerhuset med en seremoni i Oslo Rådhus og med et minnesmerke på Aker Brygge i Oslo, der aksjonen mot Akers mekaniske verksted fant sted. Monumentet er laget av Sverres datter, Kirsten Kokkin.
