Kontaktmann for SIS-agenter
Da krigen brøt ut, var Henrik Mongstad 20 år gammel, og han hadde reist til Østlandet, hvor han jobbet på en pelsfarm. Høsten 1941 dro hans eldre bror, Ditlef, til Storbritannia for å slutte seg til de norske styrkene. Henrik reiste da tilbake til gården på Mongstad for å hjelpe foreldrene.
En dag ble faren til Henrik spurt om han ville være kontaktmann i Lindåsneset, i tilfelle det kom en alliert invasjon. Siden unge Henrik ville vekke mindre oppsikt om han reiste en del rundt i distriktet, ble det bestemt at han skulle være kontaktmannen.
Det ble ingen alliert invasjon. I stedet ble Henrik kontaktmann for agenter som var sendt fra Storbritannia for å operere radiosendere i området. De jobbet for Secret Intelligence Service (SIS), der de kartla tyskernes skips-, fly- og troppebevegelser, som deretter ble rapportert til norske myndigheter i London.
Agentene skulle holde seg i skjul. De fikk hjelp av kontaktmenn til frakt av forsyninger og materiell, ved forflytninger av agenter og stasjoner, og til overlevering av meldinger og annet.
Shetlandsbåtene kom ofte inn i Fensfjorden. Når det ble mørkt, dro Henrik ut med en liten motorbåt for å frakte agenter, varer og utstyr i land. I fjorden lå det også tyske vaktbåter, på utkikk etter illegal aktivitet. Et par ganger var de nær ved å bli oppdaget, med agenter og krigsmateriell om bord.
I desember 1944 dro Henrik ut med motorbåten for å møte ubåtjageren Hitra, som hadde kommet fra Shetland med de to agentene Karl Nesfossen og Nils Due, som skulle opprette radiostasjonen Pommac. Agentene, samt 2,5 tonn med utstyr, ble fraktet i land med den lille motorbåten. Henrik ble deretter fast kontaktmann for agentene ved stasjonen.
I julen 1944 hadde Pommac plutselig mistet kontakten med London. Samtidig var en gruppe på 18 motstandsfolk i livsfare. De var etterlyst av tyskerne og måtte komme seg ut av landet.
Henrik oppsøkte den andre radiostasjonen i området for å få sendt et telegram til London.
De 18 flyktningene hadde blitt plassert midlertidig i lasterommet på en båt som sto i opplag. Henrik fikk ordnet det slik at de hadde varme, lys og mat og kunne være der til de ble hentet.
Dagen etter var det razzia både hjemme på gården hos Henrik og på arbeidsplassen hans. Hele huset, fjøset og låven ble gjennomsøkt. Tyskerne telte antall senger som var sovet i og kopper som var drukket av. De var trolig på jakt etter flyktningene, som ikke befant seg langt unna.
Flyktningene fra motstandsgruppen ble senere hentet av Shetlandsbåten Vigra og kom seg i sikkerhet.
Henriks siste tur med Pommac i motorbåten var 7. mai 1945. Om kvelden 8. mai var han for siste gang på vei hjem til Mongstad etter fullført jobb.
