Tidsvitne, Narvik
Da krigen kom til Norge 9. april 1940, bodde 12 år gamle Ranveig på Framnes i Narvik. Tidlig om morgenen kunne hun høre smellene og ropene da den tyske invasjonsflåten senket panserskipene Eidsvold og Norge. Narvik var den nordligste havnen som ble angrepet, og senere samme dag inntok tyskerne byen. Ranveig og familien flyktet fra invasjonsstyrken til Gratangen, nord for Narvik.
Under ledelse av general Carl Gustav Fleischer ble norske styrker mobilisert for å ta opp kampen mot tyskerne. Den 25. april befant Trønderbataljonen seg i Gratangen. Her ble de utsatt for et voldsomt tysk angrep. Slaget har blitt omtalt som et av de verste norske militæravdelinger har opplevd.
Ranveig havnet midt i kampene og måtte flykte videre.
Da felttoget i nord var over etter to måneders intense kamper, flyttet Ranveig og familien tilbake til Narvik, der de forsøkte å venne seg til en hverdag under tysk okkupasjon.
Den 8. november 1943 traff hun Harald Forsberg i kinokø, og de ble kjærester. Harald engasjerte seg i motstandsarbeid, blant annet smugling av illegale aviser. Da han forsto at tyskerne begynte å få mistanke til ham, bestemte han seg for å rømme til Sverige. Han arbeidet som stasjonsbetjent ved Bjørnefjell, og den 23. februar 1945, etter å ha avtalt flukten med lokføreren, hoppet han på et svensk tog som var på vei til Kiruna for å hente jernmalm. Der gjemte han seg i motorrommet.
Det var ulovlig å forlate landet, og ble man tatt, risikerte man dødsstraff. Grensepolitiet hadde oppdaget at Harald befant seg på toget. Da toget stanset ved grensen, gikk de til aksjon. De truet lokføreren og forlangte å få gjennomsøke vognene. Der oppdaget de Haralds gjemmested. Den ene av polititjenestemennene var hans gamle skolekamerat. Kameraten hadde sluttet seg til Hirden og deretter blitt ansatt i grensepolitiet. Nå befant de seg på hver sin side i kampen. Harald ble tvunget ut av toget, mishandlet og arrestert.
Grensepolitiet hadde ikke myndighet til å gjennomsøke et svensk tog.
Hendelsen gjorde at den svenske regjeringen stanset all togtrafikk mellom den svenske riksgrensen og Bjørnefjell resten av krigen.
Ranveig ble innkalt av tyskerne til avhør, men hun kjente ikke til Haralds motstandsaktivitet. Han hadde holdt det hemmelig, for å ikke sette de nærmeste rundt seg i fare. Harald satt i fangenskap frem til freden kom, to og en halv måned senere. Da ble han gjenforent med Ranveig i et frigjort Narvik.
Vognen der Harald gjemte seg, befinner seg i dag på Norrbottens Järnvägsmuseum i Luleå i Sverige.
