Norges yngste grenselos
Under krigen bodde Astrid og familien på Linerud gård i Hattfjelldal i Nordland. Like ved gården gikk fluktruten til Sverige.
Faren Johannes var aktiv i motstandsbevegelsen. Han arbeidet for Den norske legasjon i Stockholm, Norges utenriksstasjon i Sverige. Den hadde både en militær og en sivil funksjon og hjalp blant annet nordmenn som flyktet.
Under krigen ble det innført dødsstraff, både for flukt og hjelp til flukt ut av landet.
I 1942, da Astrid var åtte år gammel, begynte hun å hjelpe sin far i motstandsarbeidet ved å være kurér for illegale brev og pakker. Hun bar hemmelige militære dokumenter over grensen til Sverige og returnerte med brev tilbake til Norge.
En sommerkveld i 1943 kom familien Brekke fra Trondheim til gården. De hadde hørt at på Linerud kunne de få hjelp til å rømme til Sverige.
Familien Brekke hadde tre barn, to voksne sønner, og datteren Klara, som var like gammel som Astrid. En av sønnene hadde blitt avslørt som dobbeltagent. I frykt for represalier overfor hele familien måtte de flykte.
Siden Astrid var så godt kjent i grenseområdet, ble det hun som skulle lose familien de seks kilometerne over til nærmeste gård i Sverige. I området patruljerte tyske soldater, og i den lyse sommernatten kunne de blitt oppdaget.
De kom trygt frem, ble tatt imot av svenske soldater, og familien ble registrert som flyktninger. Svenskene hadde vanskelig for å tro at Astrid kunne være grenselos, ung som hun var, så de tok henne for å være en del av familien. Hun måtte overbevise dem om at hun var grenselos og ikke flyktning. Astrid fikk gå hjem til gården igjen, og som takk for hjelpen, fikk hun med seg et spann med klær.
Astrid fortsatte som kurér resten av krigen.
Året etter at hun hadde hjulpet familien Brekke, ble hun stoppet mens hun passet kyrne i skogen. To norske spioner, som jobbet for tyskerne, begynte å forhøre henne om den illegale grensetrafikken. Det var en skremmende opplevelse for tiåringen Astrid.
Da krigen nærmet seg slutten, kom en dag fire tyske soldater og en schæferhund til gården. Astrids far var plutselig i fare for å bli arrestert. Han klarte å komme seg unna og måtte selv flykte til Sverige.
Som takk for sin innsats under krigen har Astrid mottatt Nordland fylkes minnemedalje – og 72 år etter at Astrid førte familien Brekke i sikkerhet, traff Astrid og Klara hverandre igjen.
