Åse Grill Fasting hadde vært NS-medlem fra hun var 15 år gammel. Hun og familien støttet Quislings visjoner for Norge og Europa og delte hans frykt for kommunismen.
Da krigen brøt ut i Norge, engasjerte hun seg i sanitetstjenesten som pleiet de norske soldatene under felttoget.
Gjennom Waffen-SS meldte hun seg til tjeneste i tysk Røde Kors sommeren 1941. Året etter ble hun sendt ut til fronten. Hun arbeidet ved feltlasaretter mange ulike steder på østfronten og var aktiv helt til krigens slutt. Da de sovjetiske styrkene inntok Berlin, befant hun seg bare noen hundre meter unna Hitlers bunker.
Rundt 400 norske frontsøstre meldte seg frivillig for å pleie soldater på østfronten. De var innlemmet i tysk Røde Kors, som under krigen ganske raskt ble en del av nazistatens totalitære system. Allerede i 1938 var 18 av 29 rådsmedlemmer høyt plasserte SS-førere.
Frontsøstrene behandlet først og fremst tyske og tyskallierte soldater fra SS og Wehrmacht, men de har hevdet at alle de skadede som ble brakt inn, ble behandlet likt. Siden Tyskland førte en tilintetgjørelseskrig på østfronten, er det lite sannsynlig at frontsøstrene fikk skadede Røde Armé-soldater til behandling.
Nærmere 5.000 norske soldater meldte seg frivillig til å kjempe på tysk side på østfronten i Waffen-SS’ elitestyrker. SS samarbeidet med NS for å rekruttere nordmenn til fronttjenesten. Det ble satt i gang store vervekampanjer, men kampanjene var ingen suksess. De fleste som meldte seg, var NS-medlemmer; mange hadde vært aktive i Hirden. Av soldatene som kom i aktiv tjeneste i de ulike avdelingene i Waffen-SS, falt rundt 850.
Tysklands krig på østfronten var både en krig mot kommunismen og en rasekrig, der befolkningen i øst skulle fordrives, utnyttes eller utryddes.
Soldatene i Waffen-SS var både militære og politiske soldater, indoktrinert i nasjonalsosialismen og raselæren. De var ansvarlig for noen av de verste grusomhetene mot sivilbefolkningen og krigsfangene på østfronten.
En del av de norske soldatene ble også delaktige i overgrep og krigsforbrytelser.
Etter krigen ble både frontsøstrene og frontkjemperne dømt for landssvik, siden de hadde valgt å bistå fienden. Åse ble dømt og fratatt alle sine eiendeler av staten. Norges Røde Kors har senere beklaget at frontsøstrene ble dømt, siden man ikke skal dømmes for å ha behandlet stridende i en konflikt.
