I krig lever man med trusselen om den totale utslettelse fra luften.
Teknikkene ble først testet ut under den spanske borgerkrigen gjennom den tyske bombingen av byen Guernica. Den 26. april 1937 var det nonnene i karmelittklosteret som først oppdaget flyene og slo alarm ved å ringe med klosterets kirkeklokker.
Etter tre og en halv time time sto mindre enn én prosent av bygningene igjen. Det var første gang en by ble jevnet med jorden ved et luftangrep. Offisielt omkom 1.654 mennesker, men mange ble begravet under ruinene, og det totale antallet er derfor høyst sannsynlig betydelig høyere.
Bombingen var et krigseksperiment der nye teknikker som teppebombing og blitzkrig ble testet ut. Nazistene kunne notere seg at eksperimentet var vellykket.
Den spanske borgerkrigen ble en treningsarena der tyskerne forberedte seg til en større krig.
De nye krigsteknikkene ble avgjørende for Hitlers «krigslykke» de første årene av andre verdenskrig – som startet med en overveldende «blitzkrig-oppvisning» under angrepet på Polen i september 1939.
Da Norge ble angrepet noen måneder senere, ble flere norske byer terrorbombet og lagt i ruiner i tyske luftangrep. Under felttoget var tyskernes taktikk blitzkrig, der de rykket raskt fremover, med støtte fra panser- og flyvåpen.
Tyskerne var ustoppelige. Luftwaffe fortsatte med å «blitze» Belgia, Nederland og Frankrike – og deretter Storbritannia, i «The Battle of Britain». De fortsatte til Stalingrad ble lagt i ruiner – men der snudde krigslykken.
I sluttfasen av andre verdenskrig ble tyskernes egen teknikk brukt mot dem selv, da allierte fly teppebombet tyske byer som Dresden og Hamburg.
Den dagen Guernica ble bombet, kom en ny krig og et traume inn i menneskeheten. Verden ble for alltid et annet sted å bo. Traumet har siden hengt over oss som en universell frykt for den totale utslettelse fra luften. Det begynte med Guernica og fortsatte med Frampol, Warszawa, Rotterdam og Stalingrad, så senere Hamburg og Dresden – til Hiroshima og Aleppo.
Søster Anna er symbolet på individet som står opp imot krefter som vil utslette det.
Da jeg hadde malt dette bildet, slo det meg at dette bildet hadde jeg sett før i en annen form. Det må ha vært scenen fra Den Himmelske Freds plass: mannen med plastposen som stopper stridsvognene.
Den andre billedserien i min krigstrilogi, Guernica – et vendepunkt, omhandlet bombingen av Guernica.
