Høsten 1944 var Lohtar Renulic sjef for den 20. bergarmé, som hadde kjempet på nordfronten i Finland. De ble presset tilbake, gjennom Nord-Norge og videre sørover. Den 18. desember 1944 erstattet Rendulic også Falkenhorst som øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge.
Han var ansvarlig for gjennomføringen av tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. Med den brente jords taktikk ble landsdelen rasert, mens de tyske styrkene trakk seg tilbake fra nordfronten.
Nærmere 50.000 mennesker ble tvangsevakuert sørover, mens bygninger ble brent og byer totalt ødelagt.
I 1948 ble Rendulic stilt for Nürnbergdomstolen, en alliert militær domstol, hvor ledende nazister ble stilt for retten for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
En del av tiltalen mot Rendulic gjaldt nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. Han var i tillegg tiltalt for tilsvarende forbrytelser, samt drap og tortur av sivile og krigsfanger i Hellas, Albania og Jugoslavia.
Handlingene i Norge kom i skyggen av de enda verre forbrytelsene på Balkan. Dessuten var den norske bevisføringen svak.
I retten hevdet Rendulic at ødeleggelsen av Nord-Norge var gjort ut fra militærstrategiske hensyn; at det hadde vært en nødvendighet.
Ifølge Haagkonvensjonen av 1907 er ødeleggelse av fiendtlig eiendom ikke forbudt dersom det er avgjørende for krigføringen.
Retten ga Rendulic medhold i at nedbrenningen hadde vært en militær nødvendighet.
Han ble derfor frikjent for tvangsevakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms.
Rendulic ble dømt til 20 års fengsel for den delen av tiltalen som omfattet drap og tortur av sivile og krigsfanger på Balkan. Allerede i 1951 ble han løslatt.
Under sin åpningstale under Nürnbergprosessen poengterte Robert Jackson at individet er ansvarlig for sine handlinger. Selv om man følger ordre, eller handler på vegne av en stat, er man ikke fratatt ansvar for sine forbrytelser.
