Frigjøringen av Finnmark

Sovjetiske styrker rykker frem

Sovjetiske styrker krysser Pasvikelva

Sovjetiske soldater møter nordmenn i Finnmark

Etter at Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941, ble Øst-Finnmark oppmarsjområde for de tyske soldatene som kjempet på østfrontens nordligste del, Murmansk-fronten. Murmansk var strategisk viktig, da den var havn for allierte forsyninger til den sovjetiske hæren.

Høsten 1944 hadde tyske og sovjetiske styrker befunnet seg i en fastfrosset stillingskrig ved Litsa-elven, mellom Kirkenes og Murmansk, i tre år. Tyskernes forsøk på å innta byen, hadde ikke lykkes.

Den 7. oktober 1944 startet den sovjetiske hæren en kraftig offensiv mot de tyske stillingene. Under harde kamper ble tyskerne presset tilbake, stadig lenger mot grensen til Norge. Den 18. oktober krysset sovjetiske styrker grensen i Øst-Finnmark, og den 25. oktober frigjorde sovjetiske soldater Kirkenes. De ble tatt imot med jubel fra befolkningen, som endelig var befridd fra tysk okkupasjon og en hverdag i krigssonen.

Samtidig som Øst-Finnmark fikk friheten tilbake, igangsatte tyskerne den brente jords taktikk i resten av Finnmark og Nord-Troms mens de trakk seg ut av den nordligste landsdelen. Befolkningen ble tvangsevakuert, mens områdene tyskerne forlot, ble lagt øde.