Denne kua ble reddet av «huleboerne» og evakuert da tyskerne hadde sprengt fjøset.
I oktober 1944 ble de tyske styrkene presset tilbake både ved fronten i Nord-Finland og ved Murmansk. Sovjetiske soldater tvang tyskerne over grensen til Øst-Finnmark den 18. oktober, og 25. oktober ble Kirkenes befridd.
Etter kamper ved Tanadalen stoppet de sovjetiske soldatene fremrykningen, mens de tyske styrkene trakk seg tilbake gjennom Nord-Norge og videre sørover.
Den 28. oktober ga Hitler ordre om at befolkningen i Finnmark og Nord-Troms skulle tvangsevakueres og alle hus og byer brennes. I ordren lød det: «Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.»
Wehrmacht fikk ansvaret for gjennomføringen. Med den brente jords taktikk skulle alt legges øde i områdene tyskerne forlot. Ingen ting skulle være tilbake til de sovjetiske styrkene, eller ved en eventuell alliert invasjon.
Nærmere 50.000 mennesker ble tvangsevakuert. Folk fikk en kort frist på å forlate hjemmet. Deretter ble alle bygninger og infrastruktur brent eller sprengt. Mange så hjemmet sitt gå opp i flammer.
Etter å ha blitt samlet i evakueringssentre, ble befolkningen sendt videre sørover med båt. Under transporten var de i fare for å bli torpedert, og på flere av båtene var det dårlige forhold. Noen mistet livet under evakueringen.
Halvparten av de evakuerte ble plassert i Sør-Troms og Nordland, mens de resterende kom til Trøndelag og til Østlandet. For å få innkvartert et så stort antall mennesker måtte man improvisere, og alle typer bygninger ble tatt i bruk.
Rundt 25.000 mennesker motsatte seg tvangsevakueringen og gikk i dekning i huler og gammer, mens tyske soldater satte i gang en intens jakt etter dem.
Store deler av Finnmark og Nord-Troms ble totalt ødelagt høsten og vinteren 1944/45. Til sammen ble 12.000 bolighus brent ned. Hele byer og tettsteder ble utslettet.
Flere steder i Øst-Finnmark unnslapp nedbrenningen, men byer som Kirkenes, Vardø og Vadsø hadde blitt bombet av sovjetiske fly, siden Øst-Finnmark var base for de tyske troppene som kjempet ved Murmansk-fronten.
Da krigen var over, begynte folk å vende tilbake til den ødelagte landsdelen. I løpet av det første året hadde 12.000 av de tvangsevakuerte vendt hjem for å starte gjenoppbyggingen. Gjenreisningen foregikk i mange år etter krigen.
