Da krigen brøt ut i Norge i april 1940, bodde Ellinor Meiran, moren Rosa og faren Jacob i Rosenborggaten 15 i Oslo. Foreldrene hadde giftet seg i 1936, og året etter ble Ellinor født. Jacob drev forretningen Corner Herreekvipering i Prinsens gate 6. Han var oppvokst i Oslo sammen med fire brødre, mens Rosa (født Isaksen) kom fra en stor familie i Trondheim.
De var noen av de rundt 2.100 jødene i Norge.
Etter okkupasjonen fikk den jødiske befolkningen raskt merke restriksjoner og forfølgelse. Det ble startet kartlegging av jøder og jødiske bedrifter i Norge. Radioene deres ble inndratt allerede i mai 1940, over ett år før dette gjaldt resten av befolkningen. Det hendte at Hirden vandaliserte forretninger til jødiske innehavere ved å male antisemittiske slagord og knuse rutene, og noen jøder ble banket opp. Det forekom også arrestasjoner, men de fleste slapp ut igjen.
Nazistene hevdet at jødene sto bak en internasjonal sammensvergelse og at krigen egentlig var en «verdenskamp mot den internasjonale jødedom». De anså jødene som en dødelig trussel mot den «ariske rase». I Norge var jødene en liten gruppe sammenlignet med de fleste andre europeiske land, og de ble derfor ansett som en mindre trussel av nazistene. Men målet for den nazistiske politikken var uansett den samme i hele det tyskkontrollerte området: å fjerne jødene fra Europa.
I februar 1942 døde Ellinors mor av hjernesvulst, og faren Jacob og Ellinor ble boende alene i leiligheten i Rosenborggaten.
En måned før hadde det gått ut en kunngjøring som påla alle jøder å få stemplet en rød «J» i legitimasjonskortet. Hvem som ble ansett som jøde, ble bestemt blant annet etter Nürnberg-lovene, slik det ble praktisert i resten av det tyskkontrollerte Europa.
Stemplingen ble en potensiell dødsdom, da den la grunnlaget for politiets jakt på jøder som skulle arresteres og deporteres senere samme år.
En ny og mer brutal fase i den antisemittiske politikken ble innledet i Trondheim. Som represalier etter økt motstandsaktivitet innførte Terboven unntakstilstand fra 6. oktober 1942. Ti fremstående borgere i byen ble skutt, blant dem jødiske Hirsch Komissar. De andre jødiske mennene i byen ble arrestert og internert i Falstad fangeleir. Kvinnene og barna ble plassert i tre leiligheter hvor de ble overvåket av politiet. Alt av formue og eiendeler ble inndratt.
Den 22. oktober ble en norsk grensepolitimann skutt av en grenselos som var motstandsmann. Politimannen hadde oppdaget de jødiske flyktningene motstandsmannen hadde med seg om bord på Halden-toget. Skylden for drapet ble lagt på jødene.
Okkupasjonsmakten hadde nå fått et påskudd til å starte systematiske arrestasjoner av samtlige jøder i landet. I tett samarbeid med Quisling-regimet ble forberedelsene raskt satt i gang. Det ble bestemt at alle jødiske menn over 15 år skulle arresteres den 26. oktober. Samtidig ble all formue som tilhørte jøder, inndratt. Kvinnene ble pålagt daglig meldeplikt. Dersom de forsøkte å rømme, fryktet kvinnene at de arresterte mennene ville bli straffet.
Ellinors far Jacob, bestefaren Moritz og onkelen Charles var blant de arresterte. Mennene ble først ført til gardekasernen i Kirkeveien 23, der de ble møtt av menn fra Germanske SS Norge. Jacob hadde med seg et fotografi av Ellinor. En av vaktene oppdaget fotografiet og forlangte å få det, men Jacob holdt et hardt grep om det og nektet å gi det fra seg. Rasende grep vakten fotografiet, kastet det i bakken og tråkket det i filler. Jacob og de andre arresterte mennene fra Østlandet ble sendt til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Leiren var svært uferdig, og den første tiden levde fangene under elendige forhold.
Den 7. november ble alle menn over 65 år sluppet fri. Mange oppfattet dette som at arrestasjonene hadde vært represalier. Nå kunne de tro at de andre mennene snart også ville være fri. I stedet ble de siste planene lagt for deportasjonen av alle jødene i Norge.
Ordre ble sendt fra det tyske Sikkerhetspolitiet (Sipo) til det norske Statspolitiet (Stapo) om at jøder med et «J»-stempel i legitimasjonskortet nå skulle «evakueres». En lynaksjon ble satt i gang over hele landet den 25. og 26. november. Menn over 65 år ble arrestert på nytt – og nå var turen også kommet til kvinner og barn.
I Oslo-området ble den store razziaen utført den 26. november. For å gjennomføre aksjonen innkalte Statspolitiet 300 mann fra politiet, Hirden og Germanske SS Norge. Det ble også rekvirert over 100 drosjer, samt noen busser og lastebiler.
Etter at Ellinors far var blitt arrestert, hadde bestemoren Rosa flyttet inn i Rosenborggaten sammen med barnebarnet. Nå kom politiet for å arrestere Ellinor og bestemoren. Etter å ha pakket sammen det de fikk beskjed om, ble de ført ned til en ventende drosje. Deretter ble de kjørt til utstikker 1 på Oslo havn, der de ble møtt av Gestapo. De ble registrert og ført om bord på transportskipet Donau.
Jacob og de fleste andre mennene som hadde vært internert i Berg fangeleir, ble også fraktet til Oslo og til utstikker 1. Kvinner og barn ble plassert i ett lasterom og menn i et annet.
Ellinor og hennes familie var blant de 529 norske jødene som ble tvunget om bord på Donau i løpet av formiddagen den 26. november 1942. De visste ikke hvor de skulle eller hva som skulle skje med dem.
Ellinor måtte sitte sammen med bestemoren i lasterommet i nesten fire døgn, i sterk storm og under svært dårlige forhold.
Om formiddagen den 30. november ankom skipet Stettin i Polen. På kaien i Stettin ble de dyttet inn i kuvogner som sto klare og fraktet videre med godstog i nesten to døgn.
De norske jødene fra Donau ankom Auschwitz-Birkenau om kvelden den 1. desember. Utmattet ble de møtt av flomlys, SS-offiserer og aggressive schæfere. Ved ankomst ble arbeidsføre menn plukket ut. Alle kvinner, barn og eldre ble ført opp på lastebiler og sendt til gasskammeret. Ellinor og bestemoren Rosa ble drept samme natt.
Ellinors far ble satt til tvangsarbeid. Han døde etter kort tid i konsentrasjonsleiren. De hadde ankommet da det nærmet seg den kaldeste årstiden, og de fleste mennene døde i løpet av vinteren. Kun ni av mennene som ble deportert med Donau, overlevde.
Transporten med jødene fra blant annet Trondheim, Stavanger, Bergen, Narvik og Tromsø hadde ikke nådd frem til Donau i tide. De ble derfor internert på Bredtveit fengsel i Oslo og deportert med skipet Gotenland 25. februar 1943. Også denne gruppen ble sendt til Auschwitz-Birkenau og led samme skjebne som jødene om bord på Donau.
I tillegg ble 47 mannlige, jødiske fanger deportert i to transporter med skipet Monte Rosa. De ble også sendt til Auschwitz-Birkenau. To av fangene i den ene transporten overlevde.
Ellinor var en av de totalt 773 jødene som ble deportert fra Norge. Av disse overlevde 38. I tillegg til bestemoren og faren døde Ellinors onkel Charles, bestefar Moritz, og flere av hennes tanter, onkler, fettere og kusiner i Auschwitz-Birkenau.
Rundt 230 jødiske husstander i Norge ble helt utslettet.
I det første maleriet smelter tid og rom sammen, der Ellinor går forbi sin egen snublestein. Den kan man se der den ligger, felt ned i fortauet foran Rosenborggaten 15. Billedserien inneholder også en referanse til filmen Schindlers liste. Det meste er derfor malt i sort og grått, mens Ellinors kåpe er rød.
