Kinderheim Stalheim

Tysk personell med norsk-tyske barn på Lebensborn-hjemmet Stalheim ved Voss.

I Tyskland ble SS-organisasjonen Lebensborn etablert av Heinrich Himmler i 1935. Opprettelsen var et rasepolitisk tiltak for å øke det nazistene anså som den verdifulle delen av befolkningen – sunne, friske mennesker av «arisk rase». Ved Lebensborn-hjemmene skulle de angivelig rase- og arvemessig verdifulle kvinnene og deres barn, ivaretas. Himmlers drøm var at disse barna i fremtiden skulle utgjøre en stor SS-hær.

Samtidig som den «ariske» befolkningen skulle økes, skulle rasemessig uønskede mennesker utryddes. Gjennom nazistenes eutanasiprogram ble syke og handikappede barn sendt fra de tyske Lebensborn-hjemmene til institusjoner hvor de ble drept.

Nazistene mente at nordmenn var særlig «raserene germanere». Derfor ble barn av norske kvinner og tyske soldater ansett som spesielt verdifulle. Himmler ville at disse barna og mødrene deres skulle bli ivaretatt etter samme modell som i Tyskland. Det ble derfor opprettet 10 Lebensborn-hjem i Norge. Det første ble åpnet sommeren 1941. 

Alle norske kvinner ble derimot ikke ansett for å ha like verdifullt arvemateriale. De ble fotografert og intervjuet, og kvinnens og barnefarens bakgrunn ble grundig kartlagt. Både kvinnene og barna ble sortert etter hvor rase- og arvemessig verdifulle nazistene mente de var. Noen kvinner ble avvist, for eksempel kvinner med samisk bakgrunn. De ble ansett å tilhøre en «mindreverdig rase».

I Norge fungerte Lebensborn hovedsakelig som et sted der de utvalgte kvinnene ble tatt hånd om før og etter fødselen. I de tilfellene moren ikke kunne ta vare på barnet, kunne barnet bo på Lebensborns barnehjem.

Norge var det landet utenfor Tyskland hvor det ble opprettet flest Lebensborn-hjem. Hoteller og store eiendommer ble beslaglagt, for å bli til fødehjem, mødrehjem eller barnehjem.

Da Stalheim turisthotell ved Voss ble omgjort til Kinderheim Stalheim i februar 1942, ble det Lebensborns første barnehjem på Vestlandet. I løpet av de neste to årene, bodde flere

hundre norsk-tyske barn på hjemmet. Der var de omgitt av majestetisk vestlandsnatur og et hovedsakelig tysk personale.

Lebensborns største barnehjem i Norge var Godthaab i Bærum. Noen av de andre hjemmene var Dr. Holms Hotel på Geilo, Klekken turisthotell på Ringerike, Hurdal Verk på Romerike, Moldegaard ved Bergen og Høsbjør Hotel i Brumunddal.

Rundt 1.200 barn ble født på disse hjemmene, mens 8.000 barn sto oppført i Lebensborns registre.

I maleriet ønsker jeg å fremheve nasjonalromantikken, som nazistene var svært opptatt av. Det norske naturlandskapet symboliserte for dem det «urgermanske», den «nordisk-germanske rases» hjem.