Gutta på skauen

Gutta kommer ned fra skauen.

Begrepet «gutta på skauen» oppsto sommeren 1944 da arbeidsmobiliseringen gjorde at mange rømte til skogs for å slippe unna tvangsutskrivelse. 

Våren 1944 startet okkupasjonsmakten «arbeidsmobilisering», en tvangsutskrivning av flere årskull for å skaffe arbeidskraft til de store anleggene som ble bygget ut. Hjemmefronten hadde fanget opp et dokument som viste at dette var en plan for å sende 50.000 norske ungdommer som soldater til østfronten og sendte derfor ut en parole der de oppfordret til å boikotte mobiliseringen. Man fryktet at de norske ungdommene kunne bli sendt som soldater til østfronten.

Mange rømte til skogs for å slippe unna. Senere reiste flere av dem hjem, eller flyktet til Sverige, mens en del sluttet seg til Milorg-grupper i celler «på skauen».

Det siste krigsåret ble det dannet mange slike grupper av Milorg-jegere i skogsområder. De fikk militær trening og ble tilført våpen og materiell.

Hverdagen besto av trening, venting og tungt fysisk slit. De bygget seg hytter, og jobbet for å skaffe forsyninger fra naturen, fra Hjemmefrontens forsyningstjeneste eller ved hjelp fra bønder og lokalbefolkning.

Mot slutten av 1944 kom flyslippene ordentlig i gang. Våpen, materiell og forsyninger som ble tatt imot som slipp over øde områder, ble fraktet til skjulesteder.

Milorg-styrkene skulle trenes opp og bevæpnes for å kunne settes inn i eventuelle sluttkamper med tyskerne under frigjøringen av Norge.

I tillegg skulle de forhindre tysk ødeleggelse av viktig infrastruktur i krigens sluttfase.

Det ble i stedet en fredelig avslutning på krigen, og de fleste kom aldri i kamp.