Fra 1941 ble arbeidstjenesten (AT) obligatorisk for alle menn i vernepliktig alder.
De ble pålagt å utføre kroppsarbeid i allmenhetens tjeneste, på tilsvarende måte som vernepliktige utfører militærtjeneste.
Da det ble innført obligatorisk arbeidstjeneste i Tyskland på 30-tallet, var hovedhensikten å forberede ungdom på militærtjenesten og å bruke tjenesten som et middel til å påvirke ungdommene ideologisk.
Da Norge ble okkupert, ble en tilsvarende arbeidstjeneste innført. Tjenesten var underlagt Departement for arbeidstjeneste og idrett og organisert etter militært mønster. For NS ble AT et redskap som de ønsket å bruke for å gjennomføre sin nazifiseringspolitikk. Det ble innført nazihilsen med «heil og sæl», og AT-ungdommene ble tatt med på NS-arrangementer.
Arbeidstjenesten varte i tre måneder, men ble etter hvert forlenget til seks måneder.
Nærmere 40.000 ungdommer ble utskrevet til anleggsvirksomhet, jord- og skogsarbeid. Rundt 3.000 jenter var i arbeidstjeneste og utførte omsorgs- og gårdsarbeid.
Våren 1944 startet okkupasjonsmakten «arbeidsmobilisering» for å skaffe arbeidskraft til de store Wehrmacht-anleggene. De planla å tvangsutskrive flere hele årskull.
Hjemmefronten hadde fanget opp et dokument som viste at dette var en plan for å sende 50.000 norske ungdommer som soldater til østfronten. De sendte derfor ut en parole der de oppfordret til å boikotte mobiliseringen. Den sivile og militære motstandsledelsen var enige om å kombinere
dette med sabotasjeaksjoner mot AT-kontorene. Den 19. mai 1944 ble arbeidskontoret i Oslo sprengt. Det ble også utført aksjoner flere andre steder i landet. Mange arkiv ble ødelagt, noe som svekket muligheten for å innkalle ungdommene.
For å unngå tvangsutskrivningen gikk tusenvis av ungdommer i dekning «på skauen» sommeren 1944. Flere av dem sluttet seg til motstandskampen og ble med i de permanente cellene som Milorg dannet til skogs det siste krigsåret – derav begrepet «gutta på skauen».
Maleriet er inspirert av Edvard Munchs Den gule tømmerstokken.
