Tysklands propagandaminister Goebbels var på besøk i Norge i november 1940, og
Reichskommissar Terboven ga ham en omvisning på Stortinget. Sammen med Rediess, sjefen for SS- og politiet i Norge, og Müller, sjefen for Rikskommissariatets propagandaavdeling, står de foran Oscar Wergelands berømte maleri av eidsvollsmennene, Eidsvold 1814.
Demokratiet var tilsidesatt, og Stortinget var inntatt av de mørkeste totalitære krefter.
Den 24. april 1940 ble Josef Terboven utnevnt til Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete. Han var direkte underlagt Hitler og hadde diktatoriske fullmakter.
Terboven tok Stortinget som kontor for seg selv og Reichskommissariat, den tyske sivile ledelsen i det okkuperte Norge.
I en tale den 25. september 1940 gjennomførte Terboven en «politisk revolusjon». Han satte demokratiet til side og erklærte at kongen og regjeringen Nygaardsvold var avsatt. Han opplyste at det norske folk bare kunne gjenvinne sin frihet og selvstendighet ved å slutte opp om Nasjonal Samling. Alle andre politiske partier ble forbudt. Terboven utnevnte nye statsråder i departementene, de fleste fra NS.
De skulle gjennomføre en nasjonalsosialistisk revolusjon i Norge.
Hele samfunnet skulle nazifiseres, og motstandere skulle forfølges og arresteres.
Norge var på under et halvt år blitt et diktatur og en ettpartistat.
Tittelen er hentet fra den tyske forfatteren Ernst Jüngers bok Blätter und Steine: «Die verfallenen Altäre sind von Dämonen bewohnt.»
I dette maleriet kommer karikaturtegneren i meg frem. For å understreke det ubehagelige, det demoniske ved scenen, er bildet malt med «gusjete» farger.
