Kl. 04.30 om morgenen den 9. april ble det første tyske ultimatumet levert til utenriksminister Halvdan Koht av det tyske sendebudet Curt Bräuer. Kravet var øyeblikkelig overgivelse. Regjeringen sa nei til det tyske ultimatum.
Tyskernes plan om å ta landets øverste ledelse til fange og tvinge frem en kapitulasjon hadde feilet da Blücher ble senket i Oslofjorden. Den forsinkede invasjonen av Oslo ga kongefamilien, regjeringen og Stortinget muligheten til å unnslippe. I morgentimene flyktet de til Hamar, senere
fortsatte de til Elverum. Tyskerne fulgte etter, men deres andre forsøk på å sikre seg konge og regjering ble også stanset da de havnet i kamper med en norsk avdeling ved Midtskogen.
På Elverum vedtok Stortinget Elverumsfullmakten, som ga regjeringen fullmakt til å handle på Stortingets vegne under krigen.
De mottok også en invitasjon til forhandlinger fra den tyske minister Bräuer, noe Stortinget godtok.
Om kvelden den 9. april utførte Quisling statskupp via radio. Han utnevnte seg selv til statsminister for en ny NS-regjering og krevde øyeblikkelig opphør av all motstand. Kuppet kom overraskende på tyskerne, men Hitler støttet Quisling.
Kongen og Bräuer møttes til forhandlinger om ettermiddagen den 10. april. Bräuer overbrakte Hitlers ufravikelige krav om at Quisling skulle utnevnes til statsminister.
Med dette viste Hitler at han ikke bare hadde et militært motiv for angrepet på Norge. Han hadde i tillegg et politisk og ideologisk motiv. Hitler drømte om at Norge skulle bli del av et nasjonalsosialistisk storgermansk rike. Gjennom Quisling skulle landene knyttes sammen i et ideologisk fellesskap.
Kongen avslo personlig kravet, men det endelige valget på vegne av Norge skulle tas av regjeringen.
I Nybergsund samlet kongen og regjeringen seg til statsråd, og kongen la frem tyskernes krav. Han sa at regjeringen sto fritt til å bestemme, men dersom de godtok Quisling som statsminister, ville han abdisere. Regjeringen støttet kongens syn og avslo det tyske kravet. De valgte å kjempe. Fra dette øyeblikket og resten av krigen var konge og regjering ett.
Dagen etter avslaget startet Hitlers hevnaksjon – en terrorbombing av Nybergsund og Elverum. Nå var målet å tilintetgjøre konge og regjering. De måtte flykte for å komme unna bombene. Heller ikke denne gangen lyktes tyskerne med å ramme Norges øverste ledelse, men flere sivile ble drept i angrepene.
Kongen og regjeringen flyktet videre, stadig nordover. De oppholdt seg i Norge helt til de norske styrkene i Nord-Norge måtte kapitulere i begynnelsen av juni. Den 7. juni forlot kongen og regjeringen landet. Resten av krigen fortsatte de kampen for et fritt og selvstendig Norge.
I maleriet blir bevegelsene og rytmen en del av angsten, samtidig som fargene understreker dramatikken. Bildet er inspirert av japansk kunst og er utført med en nesten jugendaktig penselføring.
