Da tyskerne startet sitt angrep på Norge, seilte den tyske flåtestyrken inn i Oslofjorden om natten den 9. april 1940, med den tunge krysseren Blücher som ledefartøy.
Kommandanten på Oscarsborg, oberst Birger Eriksen, hadde fått melding om fremmede krigsskip i Oslofjorden. Han så skipene nærme seg, men hadde ikke fått bekreftet deres nasjonalitet. Han handlet slik han fant påkrevd, han måtte stoppe skipene med alle midler, i tråd med «Alminnelig instruks for Sjøforsvarets sjefer under nøytralitetsvern». Valget var hurtig og avgjørende, og ble en av den norske militærhistoriens mest skjebnetunge avgjørelser.
Klokken 04.21 ga obersten ordre om å skyte med skarpt.
Blücher sank kl. 06.20.
Dersom Birger Eriksen ikke hadde handlet, ville Blücher ankommet Oslo i sekstiden om morgenen den 9. april. Om bord på Blücher var operasjonsledelsen, besettelsestropper og angrepstropper.
De ville ikke blitt møtt med stor motstand, men sannsynligvis en liten tysk mottagelseskomité.
Kongefamilien og regjeringen ville blitt tatt til fange, og tyskerne ville ha krevd øyeblikkelig overgivelse. De ville ha besatt strategiske bygninger, som Slottet, Stortinget, regjeringsbygninger, jernbanestasjoner og kringkastingen. Det var også planlagt flydemonstrasjoner over Oslo. Norge ville ha blitt tvunget til å kapitulere, og innbyggerne hadde våknet opp til et beseiret land.
I stedet måtte den tyske besettelsen av Oslo utsettes til de flybårne troppene nådde hovedstaden utpå ettermiddagen.
Forsinkelsen gjorde at kongen og regjeringen rakk å flykte og komme seg i sikkerhet. Dermed fikk man muligheten til å velge hvordan landet skulle forholde seg til det tyske overfallet. Kongen og regjeringen kunne fortsette kampen for norsk frihet og selvstendighet fra London.
Kommandanten på Oscarsborg hadde på en avgjørende måte grepet inn i Norgeshistorien.
Etter krigen ble oberst Birger Eriksen tildelt landets høyeste krigsdekorasjon, Krigskorset med sverd.
I dette ekspressive maleriet har jeg brukt fargene for å uttrykke en underliggende uro og uhygge, inspirert av arbeidene til Edvard Munch og den japanske kunstneren Katsushika Hokusai. De samme grepene har jeg benyttet i maleriet Flyktende kvinner og Kongen på flukt.
