fbpx
I atelieret med Vebjørn Sand - Roseslottet 2020

I atelieret med Vebjørn Sand

«Det er tidsvitnene, det er fagfolkene og et enormt research-arbeid som ligger bak 90 monumentale malerier, som viser forskjellige sider, ved okkupasjonen i Norge. Når jeg skal fortelle for barn hva Roseslottet er, så sier jeg «at vi bygger et gull-slott i skogen, som skjuler det største og vakreste av alt, friheten.» Roseslottet vil stå på toppen av Oslos tak gjennom 13 måneder, og lyse som et Soria Moria. Og minne oss om de fem okkupasjonsårene, med disse fem konstruksjonene av gull. Som blir mellom 26 og 32 meter, og om verdiene som ble satt ut av kraft. For det er jo disse verdiene som er den egentlige gullbeholdningen vår, derfor er Roseslottet av gull.»

I atelieret med Vebjørn Sand - Roseslottet 2020

I over tre år har Vebjørn malt på serien om andre verdenskrig i Norge. Alle maleriene er snart oppe i Roseslottet, alt i alt har det blitt 152 malerier. 117 av dem er malerier som tar for seg forskjellige scener fra krigen i Norge og 35 av dem er portretter av tidsvitner til serien «Historiens ansikter».

Vebjørn har gjennom to år dratt land og strand rundt for å møte tidsvitner, høre deres fortelling og male deres portrett. Ett av tidsvitnene han har vært å besøkt er Mykhailo på 97 år. Han bor sammen med sin familie, fire timer utenfor Kiev, Ukraina. Han ble tatt til fange i Stalingrad av Hitlers 6. armé, og sendt til Norge for å bygge «Nordlandsbanen». Etter å ha overlevd umenneskelige forhold som slavearbeider for Nazi-tyskland blir han frigjort. På hjemveien, når han skal krysser grensen inn til Sovet-Russland blir han på ny tatt til fange og sendt til Stalins fangeleir Gulag, denne gangen satt han i syv år!

Grunnen til hans arrest: han overga seg til tyskerne ved Stalingrad.

Dette var en skjebne han delte med mange krigsfanger som var på vei hjem.

Mange av motivene til de monumentale maleriene er hentet fra fotografier tyske soldater selv tok da de var stasjonert i Norge. De tyske soldatene dokumenterte alt fra karneval, hyttetur og krig. Disse fotografiene er del av en enorm samling på over 150.000 bilder, og eies privat. Vebjørn har fått tilgang til denne katalogen og selv sett gjennom nærmere 30.000 bilder, for å finne referanser og motiver i maleriene sine.

For Vebjørn er et prosjekt som Roseslottet en balanse mellom å være en billedkunstner på den ene siden og en prosjekt/installasjons kunstnere på den andre. I over tre år har han jobbet sammen med sin bror Eimund Sand for å ferdigstille denne enorme sansearenaen, bestående av malerier, installasjoner og skulpturer.

Gjennom litteratur, filmer, farger og penselstrøk kan man åpne opp til en verden der akademiske tekster ikke kan gå. På denne måten kan slike «historiemalerier», som stiller ut i Roseslottet, komme med nye dimensjoner på hvordan vi forstår fortiden og den kan peke på svar i fremtiden. Gjennom denne serien vill Vebjørn at publikum skal forstå hvordan det var mulig å forføre og hjernevaske en hel nasjon.

Natt til 9. april 1940 ble den tyske krysseren Blücher senket ved Oscarsborg i Oslofjorden – det forsinket det tyske angrepet på Oslo.

Dersom oberst Birger Eriksen ikke hadde valgt å angripe de fremmede krigsskipene, ville Blücher ankommet Oslo i morgentimene. Kongen og regjeringen hadde blitt tatt til fange og tvunget til kapitulasjon. De ville ha mistet sin mulighet til å føre en kamp for Norges frihet.

I dette bildet forestiller Vebjørn seg hvordan det ville ha sett ut dersom krysseren Blücher ikke hadde blitt sunket, men kommet seg helt inn til Aker brygge. Da ville kongefamilien, sammen med regjeringen blitt tatt til fange og tyskerne ville krevd umiddelbar overgivelse. Videre hadde de raskt overtatt strategiske bygninger som Slottet, Stortinget, offentlige bygninger, togstasjoner og medie kanaler.

Synkingen av Blücher skapte en mulighet for kongen og regjeringen til å flykte landet og regruppere. Dette var grunnen til at Norge kunne planlegge et motangrep mot den tyske invasjonen. Den norske konge og regjeringen fortsatte kampen for Norges frihet og uavhengige fra London.

Blant krigsfangene og tvangsarbeiderne som ble sendt til Norge under krigen, var de fleste sovjetiske krigsfanger. Det var i tillegg også bl.a. jugoslaviske og polske krigsfanger.

I den nazistiske ideologien var folkene fra øst rasemessig mindreverdige. De var arbeidsdyr som skulle utnyttes til slavearbeid for å bygge ut den tyske militærmakt. Menneskene ble ikke sett som individer med personlighet og menneskeverd, men som representanter for sin gruppe og rase. Dermed ble de umenneskeliggjort, en del av en grå masse, som kunne utnyttes eller utryddes.

I maleriet ønsker jeg å trekke menneskene ut av massen, og vise dem som individer og enkeltskjebner. Personene i maleriet er inspirert av virkelige krigsfanger som ble fotografert under deres fangeopphold i Norge.

Dette maleriet viser tvangsarbeiderne i Norge under Nazi-tyskland. Disse fikk en umenneskelig behandling og rundt 17.000 av dem døde i løpet av krigen. Disse slavearbeiderne var tvunget til å bygge «Festung Norwegen» som tyskerne kalte opprustningen og forsvarsstrukturen i Norge. De ble satt til å bygge flyplasser, deler av Sørlandsbanen, store deler av Nordlandsbanen og veiene mellom de tre nordligste byene i Norge. Etter krigen, vill et frigjort Norge overta en oppgradert og modernisert infrastruktur, hovedsakelig bygget av slavearbeidere.

Milorgkarer henter flyslipp i fjellet.

Grupper av Milorg-jegere ble trent opp og utrustet for å settes inn i krigens sluttfase. De fikk tilført store mengder våpen og materiell, hovedsakelig fra Storbritannia. Forsyningene kom sjøveien, med Shetlandsgjengens båter, og med slipp fra fly. Hemmelige meldinger om slippene ble gitt til motstandsgruppene over radio, og forsyningene ble sluppet i øde områder.

Dette motivet er inspirert av Harald Sohlbergs stemningsmalerier.



X