HUMANISMENS STEMMER

I de greske bystatene våknet demokratiet og den filosofiske tenkningen til live på torg og gater – mens spørsmålene fylte luften. Nå oppsto ideen om en naturrett, tanker som i siste ende munnet ut i Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Grekerne skapte samtidig en pedagogikk for å skolere borgerne i fri tenkning og fri tale, geometrien sto sentralt.

Humanismens stemmer, er en kombinert lyd- og geometri-installasjon. Geometriskulpturene er plassert på sokler langs den 240 meter lange spiralveien The Frozen River of Time. Dette er matematiske grunnformer som er kjent fra antikken, de skal kaste lys over klassiske utsagn om rettsstat, humanisme og demokrati fra antikke litterære kilder.

Det er snakk om over 40 sitater fra antikken, som er nyoversatt fra greske og latinske tekster av førstelektor Vemund Blomkvist UiO, og Eimund Sand på Universitetsbiblioteket. Sitatene kan man lese både på norsk, gresk og latin i Roseslott-appen.

Et utvalg av disse sitatene er omskapt til en lyd-installasjon av Eimund Sand og komponisten Martin Romberg. Her hører man lyden av demokratiet, talerne, kakofonien på torget, potteskår som knuses, vannuret, fløytene, klokkene.

Stemmene kommer ut av greske amforaer.
I antikken ble amforaene brukt til å transportere vin og olivenolje. Her transporterer de stemmer. I det greske demokratiet stemte man bl.a. ved å risse navn på potteskår. Eimund har skapt 20 amforaer av knust terrakotta og risset inn gammelgreske bokstaver i potteskårene. Lyden av stemmene og de geometriske formene danner et hele og peker på et slektskap. Tanken er at de udødelige ordene reflekteres i den evige geometrien.


1. Kjenn deg selv! En av de delfiske maksimer.

Γνωθι σαυτον.

2. Mennesket er alle tings målestokk. Protagoras, sitert i Platon, Theaetetus 152a.

Παντων χρηματων μετρον ανθρωπος.

3. Hvor vakkert er ikke mennesket når det er et menneske. Menander. August Meineke, Menandri et Philemonis reliquiae, Berlin 1823, 335.

Ως χαριεν ανθρωπος αν ανθρωπος η.

4. Fattigdom i et demokrati er å foretrekke fremfor den såkalte velstand hos eneherskere, like mye som frihet er å foretrekke fremfor slaveri. Demokrit, fragment nr. 147 i P. Natorp, Die Ethika des Demokritos, Hildesheim 1970, 20.

Η εν δημοκρατια πενιη της παρα τοις δυναστηισι καλεομενης ευδαιμονιης τοσουτο εστιν αιρετωτερη οκοσον ελευθεριη δουλειης.

5. Men en lov for alle brer seg sammenhengende ut over den mektige himmel og den veldige jord. Empedokles, Fragmenter, 404-405.

αλλα το μεν παντων νομιμον δια τ ευρυμεδοντος αιθερος ηνεκεως τεταται δια τ απλετου αυ γης.

6. Gud har latt alle være frie. Naturen har ikke gjort noen til slave. Alkidamas, Messeniakos logos, fragment 1.

Ελευθερους αφηκε παντας θεος. Ουδενα δουλον η φυσις πεποιηκεν.

7. Vi bruker en forfatning som ikke har nabostatenes lover til forbilde, og vi utgjør heller selv et mønster enn å etterligne andre. Det kalles demokrati fordi styret hviler ikke bare hos noen få men hos flertallet. (…). Som borgere i staten nyter vi full frihet, men vårt daglige liv er også preget av denne frimodighet, uten noen gjensidig mistenkeliggjøring. Vi ergrer oss ikke over naboen om han lever etter sin egen lyst, og vi sender ham ikke engang skjeve blikk, som i seg selv ikke straffer, men likevel skader. (…) Kort sagt, er vår by en skole for hele Hellas. Perikles, Gravtale. Thukydid, Peloponneserkrigens historie, 2, 37.41.

Xρώμεθα γὰρ πολιτείᾳ οὐ ζηλούσῃ τοὺς τῶν πέλας νόμους, παράδειγμα δὲ μᾶλλον αυτοι ὄντες τισὶν ἢ μιμούμενοι ἑτέρους. καὶ ὄνομα μὲν διὰ τὸ μὴ ἐς ὀλίγους ἀλλ’ ἐς πλείονας οἰκεῖν δημοκρατία κέκληται. (…) ελευθερως δε τα τε προς το κοινον πολιτευομεν και ες την προς αλληλους των καθ ημεραν επιτηδευματων υποψιαν, ου δι οργης τον πελας, ει καθ ηδονην τι δρα, εχοντες, ουδε αζημιους μεν, λυπηρας δε τη οψει αχθηδονας προστιθεμενοι. (…) Ξυνελών τε λέγω τήν τε πᾶσαν πόλιν τῆς ῾Ελλάδος παίδευσιν εἶναι.

8. Ikke i dag eller i går, men for alltid lever disse lovene, og ingen vet når de først kom til syne. Sofokles, Antigone 456.

Νομιμα … ου γαρ τι νυν γε καχθες, αλλ αει ποτε ζη ταυτα, κουδεις οιδεν εξ οτου φανη.

9. Det er mange underfulle ting, men intet er mer underfullt enn mennesket. Sofokles, Antigone 333.

Πολλα τα δεινα, κουδεν ανθρωπου δεινοτερον πελει.

10. Det er slaveri å ikke kunne si hva en tenker. Euripides, Phoenissae, 392.

Δουλου τοδ ειπας μη λεγειν α τις φρονει.



11. Geometrien er kunnskap om det som alltid er til. Platon, Staten 527b.

Του γαρ αει οντος η γεωμετρια γνωσις εστιν.

12. Om jeg var nødt til enten å gjøre urett eller å lide urett, ville jeg ha valgt å lide urett fremfor å gjøre urett. Platon, Gorgias 469c.

Ει δε αναγκαιον ειη αδικειν η αδικεισθαι, ελοιμην αν μαλλον αδικεισθαι η αδικειν.

13. Av alle ting er det mest ufornuftige, slik det nå er hos oss, at ikke menn og kvinner med all kraft samstemte tar del i de samme gjøremål. Platon, Lovene 805c.

Παντων ανοητοτατα τα νυν εν τοις παρ ημιν τοποις γινεσθαι, το μη παση ρωμη ομοθυμαθον επιτηδευειν ανδρας γυναιξι ταυτα.

14. Staten er ikke til bare for at menneskene skal leve, men for at de skal leve lykkelig. Aristoteles, Politikken 1280a.

Ει δε μητε του ζην ενεκεν μονον αλλα μαλλον του ευ ζην.

15. Staten er et fellesskap av frie. Aristoteles, Politikken 1279a.

Η δε πολις κοινωνια των ελευθερων εστιν.

16. Grunnlaget for den demokratiske staten er frihet. Aristoteles, Politikken 1317a.

Υποθεσις μεν ουν της δημοκρατικης πολιτειας ελευθερια.

17. Det er to slags lover, den ene individuell og den andre universell. Den individuelle er fastsatt av og for det enkelte folk, og den er dels skrevet og dels uskrevet. Men den universelle loven er etter naturen. Det finnes noe universelt rett og urett som alle mennesker aner i kraft av naturen, selv om det ikke er noe fellesskap eller avtale mellom dem. Aristoteles, Retorikken, 1373b.

Λεγω δε νομον τον μεν ιδιον τον δε κοινον. Ιδιον μεν τον εκαστοις ωρισμενον προς αυτους και τουτον τον μεν αγραφον, τον δε γεγραμμενον. Κοινον δε κατά φυσιν. Εστι γαρ τι ο μαντευονται πανες φυσει κοινον δικαιον και αδικον, καν μηδεμια κοινωνια προς αλληλους η μηδε συνθηκη.

18. Derfor er Guds salige aktivitet den rene tenkningen, og av alle menneskelige aktiviteter vil den som er mest i slekt med guddommens, være den lykkeligste. Aristoteles, Den nikomakiske etikken, X, 8.

Ώστε η του θεου ενεργεια μακαροτητι διαφερουσα θεωρητικη αν ειη. Και των ανθρωπων δη ταυτηι συγγενεστατη ευδαιμονικωτατη.

19. Jeg for min del tror at for frie mennesker, er skammen over tingenes tilstand av den største nødvendighet. Demosthenes, Første filippiske tale, 10.

Εγω μεν γαρ οιμαι τοις ελευθεροις μεγιστην αναγκην την
υπερ των πραγματων αισχυνην ειναι.



20. Jeg holder det for rett og rimelig athenere, hvis jeg frimodig sier noe sant, at dere ikke blir sinte på meg av den grunn. Tenk heller over dette: Ellers mener dere at alle i byen skal ha den samme rett til å tale frimodig, slik at dere også har gitt byens fremmede og slaver del i denne retten, og man kan se hvordan slaver hos dere med større rett sier hva de ønsker enn borgere i enkelte andre byer. Demosthenes, Tredje filippiske tale, 3.

Αξιω δ, ω ανδρες Αθηναιοι, αν τι των αληθων μετα παρρησιας λεγω, μηδεμιαν μοι δια τουτο παρ υμων οργην γενεσθαι. Σκοπειτε γαρ ωδι. Υμεις την παρρησιαν επι μεν των αλλων ουτω κοινην οιεσθε δειν ειναι πασι τοις εν τη πολει, ώστε και τοις ξενοις και τοις δουλοις αυτης μεταδεδωκατε, και πολλους αν τις οικετας ιδοι παρ ημιν μετα πλειονος εξουσιας ο τι βουλονται λεγοντας η πολιτας εν ενιαις των αλλων πολεων.

21. Det som jeg er i ferd med å si er kanskje uventet, men det er sant. Demosthenes, Tredje filippiske tale, 5.

και παραδοξον μεν ισως εστιν ο μελλω λεγειν, αληθες δε.

22. Og vi kaller de for talekunstnere som kan tale i en folkemengde, men de som kan rådslå om tingene med seg selv på den beste måte anser vi som innsiktsfulle. Isokrates, Nikocles, 8.

Και ρητορικους μεν καλουμεν τους εν τω πληθει λεγειν δυναμενους, ευβουλους δε νομιζομεν, οιτινες αν αυτοι προς αυτους αριστα περι των πραγματων διαλεχθωσιν.

23. Pythagoras lærte med den største tydelighet om alles vennskap med alle, gudenes med menneskene gjennom fromhet og sann forståelse av tilbedelsen, lærene vennskap med hverandre, sjelens vennskap med kroppen, det fornuftstyrtes med det ufornuftige, menneskenes vennskap med hverandre, medborgernes gjennom en sunn lovgivning, de fremmedes gjennom den rette naturlige fornuft, mannens vennskap med kvinnen, eller med barn eller søsken og husets folk gjennom ubrytelig fellesskap – kort sagt, alles vennskap med alle, til og med de levende skapninger som mangler fornuft, gjennom rettferdighet og naturlig forbindelse og samhørighet. Iamblichus, De vita pythagorica, 33.

Φιλιαν δε διαφανεστατα παντων προς απαντας Πυθαγορας παρεδωκε, θεων μεν προς ανθρωπους δι ευσεβειας και επιστημονικης θεραπειας, δογματων δε προς αλληλα και καθολου ψυχης προς σωμα λογιστικου τε προς τα του αλογου ανθρωπων δε προς αλληλους, πολιτων μεν δια νομιμοτητος υγιους, ετεροφυλων δε δια φυσιολογιας ορθης, ανδρος δε προς γυναικα η τεκνα η αδελφους και οικειους δια κοινωνιας αδιαστροφου, συλληβδην δε παντων προς απαντας και προσετι των αλογων ζωων τινα δια δικαιοσυνης και φυσικης επιπλοκης και κοινοτητος.

24. Hvis tenkeevnen er felles for oss mennesker, så er også fornuften, som gjør oss til fornuftsvesener, felles. I så fall er også fornuften, som pålegger oss hva vi skal gjøre eller ikke gjøre, felles. Da er også loven felles og vi er borgere og har del i en felles stat. Hvis det er slik, er verden som en bystat. Hva kan man ellers kalle det fellesskapet som hele menneskeslekten tar del i? Markus Aurelius, Til meg selv, 4, 4.

Ει το νοερον ημιν κοινον, και ο λογος, καθ ον λογικοι εσμεν, κοινος. Ει τουτο, και ο προστακτικος των ποιητεων η μη λογος κοινος. Ει τουτο και ο νομος κοινος. Ει τουτο, πολιται εσμεν, ει τουτο, πολιτευματος τινος μετεχομεν. Ει τουτο, ο κοσμος ωσανει πολις εστι. Τινος γαρ αλλου φησει τις το των ανθρωπων παν γενος κοινου πολιτευματος μετεχειν.

25. Jeg er et menneske, og jeg anser ikke noe menneskelig som fremmed for meg. Terents, Heautontimoroumenos, 77.

Homo sum: humani nil a me alienum puto.

26. Slik mangler de det meget vakre og i høyeste grad naturlige vennskap, som er en gjenstand for lengsel i seg selv og for seg selv. Heller ikke kan de lære av seg selv hvor verdifullt og mektig et slikt vennskap er. For enhver elsker seg selv, ikke for å oppnå noen belønning for sin kjærlighet, men fordi hver og en er dyrebar for seg selv. Så fremt det samme ikke blir overført til vennskap, så vil den sanne venn aldri bli funnet. For en sann venn er som et annet jeg. Cicero, De amicitia – Om vennskapet, 80.

Ita pulcherrima illa et maxime naturali carent amicitia per se et propter se expetita nec ipsi sibi exemplo sunt, haec vis amicitiae et qualis et quanta sit. Ipse enim se quisque diligit, non ut aliquam a se ipse mercedem exigat caritatis suae, sed quod per se sibi quisque carus est. Quod nisi idem in amicitiam transferetur, verus amicus numquam reperietur; est enim is qui est tamquam alter idem.

27. Først og fremst har mennesket en unik trang til å søke og utforske sannheten. Derfor har vi når vi er ferdig med de nødvendige sysler og forretninger, et begjær til å se, høre og lære noe nytt, og vi anser det som en selvfølgelig del av et lykkelig liv at vi kan oppnå innsikt i noe som er gåtefullt eller vidunderlig. Av dette forstår man at det sanne, enkle og ekte er mest i pakt med menneskets natur. Cicero, De officiis – Om pliktene, 1,13.

In primisque hominis est propria veri inquisitio atque investigatio. Itaque cum sumus necessariis negotiis curisque vacui, tum avemus aliquid videre, audire, addiscere cognitionemque rerum aut occultarum aut admirabilium ad beate vivendum necessariam ducimus. Ex quo intellegitur, quod verum, simplex, sincerumque sit, id esse naturae hominis aptissimum.

28. Fred er frihet i ro. Cicero, Annen filippiske tale, 44.

Pax est tranquilla libertas.

29. Da jeg betraktet dem derfra, syntes de andre himmellegemer meg å være strålende og vidunderlige, og disse stjernene var av en art som vi aldri har sett fra jorden, og de var større enn vi noen gang har forestilt oss. Den minste av dem, lengst borte fra himmelen og nærmest jorden, skinte med et lånt lys. Men stjernenes sfærer overgikk lett jorden i størrelse. Nå så jeg at jorden var så liten at det var skuffende å oppdage at vårt imperium tilsynelatende bare opptok et punkt. Cicero, Somnium Scipionis 8, Scipios drøm, De re publica VI.

Ex quo omnia mihi contemplanti praeclara cetera et mirabilia videbantur. Erant autem eae stellae, quas numquam ex hoc loco vidimus, et eae magnitudines omnium, quas esse numquam suspicati sumus, ex quibus erat ea minima, quae ultima caelo, citima a terris, luce lucebat aliena. Stellarum autem globi terrae magnitudinem facile vincebant. Iam ipsa terra ita mihi parva visa est, ut me imperii nostri, quo quasi punctum eius attingimus, paeniteret.



30. For hele Jorden som dere bebor, smal ved polene, bredere på sidene, har landmasser som ikke er større enn en liten øy. Disse er omgitt av et hav som dere på jorden kaller Atlanterhavet, Storhavet, Okeanos. Som du ser, er dette havet svært lite til tross for sitt mektige navn. Cicero, Somnium Scipionis 13, Scipios drøm, De re publica VI.

Omnis enim terra, quae colitur a vobis, angusta verticibus, lateribus latior, parva quaedam insula est, circumfusa illo mari, quod Atlanticum, quod magnum, quem Oceanum appellatis in terris, qui tamen tanto nomine quam sit parvus vides.

31. Siden det derfor er åpenbart at det som blir beveget av seg selv er evig, hvem kan da si at sjelene ikke har denne natur? Alt som blir beveget av en ytre kraft er sjelløst. Men det som har en sjel blir beveget av sin egen indre drift, for dette er sjelens særegne natur og styrke. Og hvis den er det eneste av alle ting, som beveger seg ved seg selv, er den med sikkerhet ikke noe født, og den er evig. Cicero, Somnium Scipionis 20, Scipios drøm, De re publica VI.

Cum pateat igitur aeternum id esse, quod a se ipso moveatur, quis est, qui hanc naturam animis esse tributam neget? Inanimum est enim omne, quod pulsu agitatur externo. Quod autem est animal, id motu cietur interiore et suo, nam haec est propria natura animi atque vis. Quae si est una ex omnibus, quae se ipsa moveat, neque nata certe est et aeterna est.

32. Den retten som den naturlig fornuft har skapt blant alle mennesker blir hos alle folk uten forskjell tatt hensyn til, og den kalles folkeretten, som en rett som alle folk bruker. Gaius, Institutiones, I, 1.

Quod vero naturalis ratio inter omnes homines constituit, id apud omnes populos peraeque custoditur vocaturque ius gentium, quasi quo iure omnes gentes utuntur.

33. Det finnes ingen enkel vei fra jorden til stjernene. Seneca, Hercules Furens, 437.

Non est ad astra mollis e terris via.

34. Slavene er våre medslaver, om du tenker på at skjebnen har likeså stor makt over alle. Seneca, Epistulae morales ad Lucilium, 47.

Immo conservi, si cogitaveris tantundem in utrosque licere fortunae.

35. ’Han er en slave’. Men kanskje fri i sitt sinn. ‘Han er en slave.’ Men tar han skade av det? Vis meg hvem som ikke er en slave! En er slave av begjæret, en annen av griskheten, en tredje av ærgjerrighet. Alle er slaver av frykten. (…) Ikke noe slaveri er mer skammelig enn det som er frivillig. Seneca. Epistulae morales ad Lucilium, 47.17.

Servus est. Sed fortasse liber animo. Servus est. Hoc illi nocebit? Ostende quis non sit. Alius libidini seruit. Alius avaritiae, alius ambitioni. Omnes timori. (…) Nulla servitus turpior est quam voluntaria.

36. For jeg vil ikke godta at tenkningen om et rett og hederlig liv skal overlates til filosofene, slik som noen har ment, siden en sann borger – en som er egnet til å ta hånd om offentlige og private saker, som kan styre byer, skrive lover og forbedre dem med rettsavgjørelser – er virkelig ingen annen enn en taler. Quintillian, Talerens utdannelse, Institutio oratoria, prooemium, 10.

Neque enim hoc concesserim, rationem rectae honestaeque vitae, ut quidam putaverunt, ad philosophos relegandam, cum vir ille vere civilis et publicarum privatarumque rerum administrationi accommodatus, qui regere consiliis urbes, fundare legibus, emendare iudiciis possit, non alius sit profecto quam orator.

37. Da den sokratiske filosofen Aristippos hadde lidd skipbrudd og var kastet i land på en strand på Rhodos og der oppdaget nedtegnede geometriske figurer, skal han ha ropt ut til sine følgesvenner: ‘La oss være ved godt mot! Jeg ser spor av mennesker!’ Vitruvius, De architectura, VI, 1.

Aristippus philosophus Socraticus, naufragio cum eiectus ad Rhodiensium litus animadvertisset geometrica schemata descripta, exclamavisse ad comites ita dicitur: ‘bene speremus! hominum enim vestigia video.’

38. Den lærde er den eneste av alle som ikke er en fremmed i ukjente land, og som ikke er venneløs om han har mistet sine nære og sine slektninger. Men i enhver by er han en borger, og han kan uten frykt betrakte skjebnens lunefulle omskiftelser. Men han som tror at han er trygg bak lykkens mur og ikke lærdommens, han går på glatte og usikre stier, og strir med et kaotisk og uforutsigbart liv. Theofrast, gjengitt av Vitruvius, De architectura, VI, 1.

Doctum ex omnibus solum neque in alienis locis peregrinum neque amissis familiaribus et necessariis inopem amicorum, sed in omni civitate esse civem difficilesque fortunae sine timore posse despicere casus; at qui non doctrinarum sed felicitatis praesidiis putaret se esse vallatum, labidis itineribus vadentem non stabili sed infirma conflictari vita.

39. Polis hadde altså som oppgave å gi regelmessig anledning til å oppnå ‘udødelig ry’, eller gi enhver sjansen til å utmerke seg ved i ord og gjerninger å vise hvem han var i sin enestående ulikhet. Hannah Arendt, Vita activa.

40. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, artikkel 1.